ARTIKLER:
MENIGHETEN
SANN ENHET
FALSK ENHET
HUSMENIGHET
 
TIENDE/GAVER
 
HOME
Ansvarlig redaktør


brev@menigheten.net

 

 

 

 

MENIGHETEN

Jesus ber i Johannes 17, vers 20 til 23 til sin Far og vår Far: Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Dette er Jesu egen bønn. Kanskje vi burde stoppe opp, og tenke litt gjennom hva som lå på Jesu hjerte for sin menighet, sitt legeme, da Han ba denne bønnen. Og kanskje tenke litt gjennom hva Jesus sier i Matteus evangeliet: Jeg vil bygge min menighet ( Entall ).
La oss tenke litt gjennom hva Paulus skriver til menigheten i Korint. Korint var et sted og hadde derfor kun en menighet. De tenkte å dele denne i fire forskjellige deler, men Paulus refser dem for dette. Er Kristus delt?
Han skriver:
Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke. For noen av Kloes folk har fortalt meg, søsken, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn? ( 1. Kor. 1,2. )

Paulus refser de, for de hadde ingen rett til å dele menigheten i flere deler, for alle som hadde tatt i mot Jesus og som bodde i Korint var ett i Kristus, en menighet og ett legeme. Når noen sier jeg er tilhenger av Paulus, og jeg av Apollos, og jeg av Kefas, da er det sekterisk. Det var galt i menigheten i Korint, og det er like galt å gjøre det i våre sammenheng i dag.

Gjennom generasjoner er det blitt dannet sektriske grupperinger som vi kaller menigheter. Disse er blitt bygget ut ifra forskjellig dåpsyn, åpenbaringer, for eller mot pastoren/lederskap osv. I noen av disse ”menighetene” kan en ikke være medlem uten at en er døpt på en spesiell måte, med eller uten mye vann. Eller en annen forutsetning er at en er enig i ”menighetens” vedtekter.
Dette er ikke noen beskrivelse av Kristi Menighet, som bibelen taler om, men en kjødelig bevegelse som utlukker deler av Guds barn. Alle troende på stedet (byen), som har tatt imot Jesus Kristus som Herre i sitt liv, er våre brødre/ søstre og utgjør tilsammen menigheten på stedet. Dette er grunnlaget for at verden skal se Kristus.

Mitt kall og tjeneste fikk jeg i begynnelsen av ” Jesu vekkelsen” på 70-tallet. Vi opplevde mengder av ungdom som ga sitt liv til Jesus. De samlet seg på gatene, i parkene, i hjemmene, og på skolene fikk de låne klasserom, gymsaler for undervisning, lovsang og tilbedelse av Jesus.

Ingen spurte: ” hvor hører du vel hjemme ”. Vekkelsen gikk på tvers av alt det bestående. Nådegavene var i funksjon. Tegn og under skjedde, og mange ble mirakelløst helbredet.
Etter hvert ble mer og mer av denne vekkelses ilden systematisert og organisert. ” menigheter ” ble dannet av mennesker som hadde spesiell innsikt, spesiell lederskap og erfaring og dro andre med seg. Det organiserte fellesskap fikk bibelske navn og ikke lenge etterpå var ilden samlet under våre kjødlige organisasjoner, og døde hen.

Vi står i dag foran en ny vekkelse. (Mulig den siste før Jesus kommer igjen.) Jeg hører tydelig et ord fra 2. Mosebok 8, 23. «Jeg vil gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.»
I den Norske Bibel oversettelsen av 1988 står det: «For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.»
Det var Gud som talte til Moses om at nå var tiden slutt som treller for Egypt.

Vekkelse begynner alltid med Guds eget folk. Det vil være utenfor det organiserte. Utenfor de menneskelagde menigheter og meninger, men med gjenfødte kristne fra alle sammenheng. Det vil være Jesu disipler som blir istandsatt for denne tiden. Fylt av Guds Ord og Den Hellige Ånd.

Det er interessant å lese i Apostlenes gjerning om at den ene dagen ble omkring 3000 frelst og lagt til Menigheten, og senere omkring 5000. Det står at de var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til Menigheten. Menigheten i Jerusalem. Også senere i brevene står
Menigheten i Jerusalem i entall.
Når en person fikk høre evangeliet og kom til tro på Herren Jesus, var han/hun blitt en del av Menigheten. Når det på et sted var to eller tre som var født på ny, var det en menighet. Mennesker fødes inn i Menigheten ved å motta evangeliet. Så snart en tar i mot Jesus, er vedkommende en bror eller søster. Forlanger vi noe utover dette, før vi godtar den frelste, viser vi derved at ” vår menighet ” ikke er Guds menighet. Forlanger vi andre betingelser, er vi en sekt. I følge Guds ord kan ikke Menigheten økes ved å melde seg inn, men kun ved at Guds Ånd legger/føyer til den nyfrelste i samme øyeblikk vedkommende sier ja til Jesus er den frelste endel av Menigheten.

Vi vil aldri oppleve vekkelse under våre betingelser. Vi vil aldri oppleve vekkelse, når våre selviske tilleggsmotiver er å øke medlemskapet og vekst i ” våre menigheter, forsamlinger eller organisasjoner. ”

 

 

KristenWEB / design:  Svein A. Nyborg